Næringsseminar og politisk workshop
SenJAkonferansens næringsseminar del 1 inviterte næringslivet og politikere til foredrag med innhold som bygget opp til møtet med ungdommen på arenaen.
Temaet “Verdi i nord “ ble i ulike innpakninger utfordret og eksemplifisert med ulike fortegn.
På Wilsgård arena i Torsken tok ungdommen scenen. De inntok en aktiv rolle der de også utfordret næringsliv og politikere i salen. En arm-chair session med en representant for ungdommen sammen med aktører fra næringslivet, startet del 2 av næringsseminaret.
Etter presentasjon og inspirerende innlegg fra ungdommen, ble næringsliv og politikere delt inn i grupper og sendt til workshops med ungdommens stemme og meninger som bakteppe. Gode debatter og ideer kom over bordet og engasjementet var stort. Under finner du stikkord fra arbeidet som ble gjort:
A: Næring i vekst
Herunder nettverksbygging mellom ungdom og næringsliv. Utdanning og samfunn.
Hva er viktig at samfunnet prioriterer for å beholde ungdommen og tiltrekke seg ungdom?
Ungdomsklubb
Gode internater
Møteplasser utenom skoletid
Synlige universiteter som viser bredde og alternativer også i samarbeid med næringslivet
Utlyse stillinger i kanaler sørpå. Næringslivet og det offentlige må bli bedre på å utlyse stillinger annet enn bare på egne Facebook sider. Rekruttering må gjøres bredt for å vise bredden av muligheter i nord. Rekruttering fra nabobedriften er «kannibalisme» og øker ikke innbyggertallet.
lærere må mere ut i bedriftene for slik å få mer kunnskap og kompetanse
bedriftene må prioritere samarbeide og komme inn i skolene
fagskoler er viktig
ungt entreprenørskap er den beste brobyggeren mellom næringsliv og ungdom og må satses sterkt på
Både foreldre og barn må gis bedre kjennskap og kunnskap for slik å kunne fatte bedre valg for fremtiden både i skolen og yrker.
Næringsliv må være med på å heve status på yrkesfagene
Bedre og mere relevant innhold i arbeidslivsfag.
Det må investeres mer i utstyr i skolene som er oppdatert i forhold til dagens standard i det reelle næringslivet
Mer fleksible og tverrfaglige opplæringsmodeller
Næringslivet må være tydelig på hva vi har og hva vi har bruk for- valgfrihet
En mentor/ kontaktperson mellom skole og bedrift. Dette kan også være en viktig oppgave for næringsforening/klynger
utgift til inntektservervelse
Skoler må få budsjetter som gir mulighet for at elever skal bli kjent med bedriftene
Politikere må arbeide for å lette på regelverk som er til hinder for at de unge kan arbeide i bedrifter i praksis.
ingen utdanning/ valg = feil slapp av! Budskapet om at man kan klare seg flott uten utdannelse må omtales varsomt da det ikke er ment som at dette gjelder for alle.
utdanne flere i yrkesfaglig retning som er relevant for behovet næringslivet har.
god “UTV” fag i skolene. (utdanningsvalg). Ved å forsterke faget og samarbeide tettere med næringen vil fremtidige valg bli enklere for elevene. Dette fordrer bedre kompetanse på lærere og et aktivt samarbeid næringslivet.
Flere desentraliserte tilbud tverrfaglig og på alle utdanningsnivå
behov for etter/ videreutdanning må kontinuerlig følges opp og etableres tilbud på
Kan man se på yrkesfaglig fordypning andre steder som hospitering
Videregående skoler og universitet/andre utdanningstilbud bør delta sammen med bedrifter fra nord på utdanningsmesser sørpå
enklere å selge nord til utlandet da vi allerede en merkevare (Lofoten og Senja)
hva med de som dropper ut av skolen? de må ivaretas for at de skal bli. Kommuner og fylkeskommune må utvikle egne programmer for «drop-out» elever, som holder de unge i arbeidslivet og bidrar til sosialisering og mestring.
avhengig av at folk får en plass å bo! Næringsliv og politiske organer må ha høyt fokus på boligproblematikken i forhold til unge som ønsker å etablere seg i landsdelen.
lite boutvikling i distrikt og utkant
løsning: statlige virkemidler
koordinere samarbeid på interkommunalt plan for å bedre boligmarked i distriktet
startlån
feil organisert
ikke strategi har noen parti som har plan for hvordan “sykepleiere” skal komme inn på markedet
Urbanisering av distriktene for å tiltrekke seg ungdom til viktig arbeid.
behov for regelverksendringer for utvikling av boligtomter
digital markedsføring i de kanaler ungdommen er. F.eks tik-tok, Instagram, og andre kanaler
bedrifter og kommuner må samarbeide om rekruttering og markedsføring av mulighetene
B: Nord i sør eller sør i nord?
Vi må bli bedre på å samarbeid mellom skoler i nord og skoler i sør. Kanskje også med skoler i andre land der vi ser at vi kan tiltrekke oss arbeidskraft eller kunnskapsdeling.
Samarbeidet mellom opplæringskontor mellom landsdelene og fylkene må bli bedre
Tiltak for å tiltrekke oss ungdom fra Spania/ Italia/ Portugal bør satses på både fra det offentlige og det private
Næringslivet og kommuner/fylker fra nord bør ha stand sammen på studentkonferanser i Norge og utlandet (både bedrifter, kommuner og fylkeskommuner. eks fylkesstand Aquanor/ Norfisk)
Alle kommuner og bedrifter bør etablere en UNG-plan for sin bedrift
Alle bør ha en plan for hvordan man tar imot og rekrutterer de unge i bedriften eller på arbeidsplassen. En UNG-plan der man også sørger for å ha nok lærling/ praksis plasser tilgjengelig når arbeidskrafta vil komme.
fremheve hva som er mulighetene i nord (forbilder for nord)
markedsføring av nord (hele nord, og mer enn fjell og fjord)
ha attraktive boligmuligheter (både lånebetingelser, bolig fra start osv)
satse på arbeidskrafta (faglig utvikling, bidra til videreutvikling, sosialt)- ikke tenke at de blir her bare i X antall år
alle kommuner bør ha informasjon på kommunens nettsider “ny på Senja/ Skjervøy/ Karlsøy” osv
bolig, fritidstilbud, historie og bedriftsliste
foreningsportal
ta vare på frivilligheten. man skal leve, ikke bare jobbe
rekruttering og økt innbyggertall fordrer historiefortelling og det å “selge det gode liv”. Dette må gjøres i samarbeid med alle i nord.
Viktig utenlandsk arbeidskraft
integrering, norsk opplæring
gode tilbud- bosted
Nord- Norge samlet
Felles tiltak som:
hvor rekrutterer vi fra
regelverk tilpasset arbeidsinnvandring
tenke langsiktig
kunnskapsdeling
Om det offentlige og bedrifter ikke utlyser stillinger så viser vi ikke hva vi faktisk har. Alle må bli bedre på dette samt besøke VGS, høgskoler og universiteter i andre landsdeler og land.
Synliggjøring på felles plattformer hva som eksisterer av fritidstilbud og møteplasser
felles reklame for Nord-Norge til andre land
ulike språk
flere arenaer
urbanisering må ikke brukes som en negativ faktor
formidling av den attraktive bygda og mulighetene må komme bedre frem og framsnakkes av befolkningen i alle anledninger. Nærheten til alt.
Politikere må sammen med næringslivet aktivt fjerne ulemper som svekker aktivitet og attraktivitet i nord
Oppfordre ungdommen i sør til å ta egne valg som gir mening og fremtidsmuligheter
Informasjon om de store mulighetene i det enkelte yrket må synliggjøres og markedsføres bedre
C: UtdanningHvordan få de unge til å bli, eller komme hit?
Det offentlige må se på problemene i videregående skole
for mye allmennfag
for lite yrkesrettede fag
Det må arbeides mye mer med å informere, både i nord og sør, om hva du kan bli og utdanne deg til i nord. Det er for lite informasjon dette og kommer altfor sent inn i grunnskolen
studierådgivning er mangelfull og tilfeldig
Det må formidles tydelig og tidlig hvilke behov næringslivet har for kompetanse i fremtiden og status for hvilke fag man trenger.
ungdom må vite at de ikke må ta et valg som er endelig for hva de skal bli i 10. klasse. Det må alltid formidles at påbygging og muligheter for videreutdannelse hele livet i Nord.
Skoler må legge til rette for at næringslivet skal få komme inn på skoler og bidra til bedre informasjon til ungdom. det er ikke lett å komme inn/ innpass i skolen for næringslivet.
D: Det grønne skiftet
Næringsliv og det offentlige må ta på alvor gjenbruk/ verdikjede/ sirkulær økonomi
hverdagseksempler/ globale eksempler (fra offentlig virksomhet/ næringsliv)
Det må kommuniseres bedre de positive effekter fra det grønne skiftet
kompetanse i skoleverket/ mål i dag på det grønne skiftet må styrkes for å gi mer kompetanse til lærere og elever.
bryte ned begrepene i Bærekraftsmålene
Politikere må ta kommunens samfunnsdel på alvor og gjøre den kjent for for ungdom/ befolkning og næringsliv
Kommunens samfunnsdel må implementeres i kompetansemålene i skolene
Politikere og næringsliv må sammen arbeide for å ha gode transportmuligheter slik at ungdommen blir mere mobil
grønne drivstoffleveranser= el, hydrogen osv må satses på
satsingen på grønne byer og grønne bygder er viktig for alle og alt
økte kostnader innen drivstoff
alternative reiseformer
elektriske ferger/ korte avstander
bildeling (via app?)
neste generasjon 18-34 år: hva mener de om grønn energi?
For å kunne bidra til det grønne skiftet må vi løse kraftbehovet: vindkraft/ havkraft/ bølgekraft
kunnskap/ språk: kompetansemål i all undervisning (offentlig ansvar)
verdikjede næringsliv (næringslivs ansvar)
-> det endelige resultatet
økonomi/ sirkulær økonomi = kunnskapen om dette må økes både i skolen og samfunnet for slik å håndtere og forstå det grønne skiftet bedre.
Avfallsselskap og industrien må bidra til større forståelse og kunnskap på hvorfor f.eks søppelsortering er viktig. Forklar og vis eksempler f.eks. plast-klær og andre fysiske løsninger som har betydning for målet. Det bør etableres et sterkere forhold og plan i skolene for kunnskapsheving som vil gjøre det mulig å bidra til et grønt skifte på alle områder
tradisjoner <-> innovasjon