Ungt Entreprenørskaps rapport:
Senjakonferansen 2022 – Verdi i Nord
Ansvarlig part for den faglige leveransen
Ungt Entreprenørskap Troms og Finnmark (heretter UETF) har vært ansvarlig for å levere faglig innhold til SenJAkonferansen 2022 og brukt Innovasjonscamp som verktøy til å informere, engasjere og iverksette ungdommens arbeid til å besvare på konferansens tema «Verdi i Nord». For å gjøre temaet til et forskningsspørsmål formet UETF det som følgende: «Hvordan skape verdi i Nord?»
UETF er ansvarlig for å avgrense problemstillingen slik at elever ved ungdomsskolen og videregående kan forstå og jobbe med oppgaven. For å avgrense oppgaven ytterligere, inviteres ungdommen inn for å lage spørsmål som deltakende elever kan forstå og jobbe med for å besvare oppgaven. Det er viktig å nevne at det er ikke vanlig for ungdomsskole- eller VGS elever å jobbe med problemstillingsoppgaver hvor det er ingen fasit. Besvarelsen er deres egen fasit som inneholder en mulig løsning eller mening rundt temaet «Verdi i Nord».
Besvarelsen skal presenteres av ungdommen for ungdommen. Det velges derfor ut ungdommer som skal være prosessledere under konferansen for å samle inn besvarelsene til 181 elever, summere opp og presentere på konferansens scene i lokalene til Wilsgård i Torsken 14 september 2022.
Senja Ungdomsråd
For å besvare problemstillingen og presentere ungdommens besvarelser på konferansen inngikk UETF i et samarbeid med 9 av Senja Ungdomsråd (SUR) sine medlemmer. Oppgaver for ungdomsrådet i kommunen er vanligvis:
De skal gi råd til politikerne i saker som betyr noe for unge i kommunen.
Ungdomsrådet har som oppgave å snakke ungdommers sak til politikerne og ansatte i kommunen.
Hvis kommunen jobber med en sak som har betydning for ungdom, skal ungdomsrådet få uttale seg.
For at elever skal forstå problemstillingen «Hvordan skape verdi i Nord» måtte UETF få hjelp fra ungdommene i fra SUR til å lage spørsmål som de mente ungdommen ville forstå og samtidig besvare problemstillingen. SUR og UETF møttes ved to samlinger i forkant av konferansen for å forberede og lage spørsmål for ungdommene.
Ungdommene som fortjener honnør, stor takk har og brukt sin fritid og jobbet mange timer i forkant og under konferansen er:
- Julie M Larsen (10 klasse)
- Elias Veines Jensen (2 år VGS)
- Dorthea Lygre-Edvardsen (1 år VGS)
- Madicken Olufsen (2 år VGS)
- Ingri Martinsen (10 klasse)
- Johanne Jakobsen (1 år VGS)
- Vilde Karlsen (10 klasse)
- Kaja Torgersen (2 år VGS)
- Joakim Paulsen (3 år VGS)
Metode for innsamling av data
UETF besøkte alle inviterte skoler og forberedte elevene på problemstillingen to uker før konferansen. Skolene sto fritt til å bruke ekstra timer på problemstillingen etter at UETF har vært på besøk. Tilbakemeldingene fra skolene er at infoen i forkant er kritisk viktig for at ungdommen skal forstå prosessen for å besvare oppgavene.
4 Skoler med 191 elever + 16 lærere har deltatt i år:
Finnsnes Ungdomsskole med 114 elever og 8 lærere
Senja VGS avd Finnfjordbotn med 54 elever + 5 lærere
Gryllefjord skole med 18 elever + 2 lærere
Mayland VGS (Viken fylke) med 5 elever + 1 lærer
Innovasjonscamp
Elevene ble delt inn i 4 grupper og tirsdag 13 september fikk ungdommene jobbe videre med oppgavene hele dagen på 4 forskjellige lokasjoner i bygda Torsken. Hver lokasjon har eget tema for å besvare på problemstillingen «Hvordan skape verdi i Nord».
Stasjon A: Torsken Brygge – Næring i vekst
Stasjon B: Torskensenteret – Sør i Nord
Stasjon C: Gammelbutikken - Utdanning
Stasjon D: Ungdomshuset – Det grønne skiftet
Hva er innovasjonscamp?
Innovasjonscamp handler om at elevene skal løse reelle problemstillinger. Innovasjonscamp er en fin måte å organisere en kreativ prosess med og som et virkemiddel for å komme opp med gode forretningsideer. Innovasjonscamp brukes som en møteplass der næringslivet møter elever og lærere.
Viktige elementer i innovasjonscampen:
- Teambuilding: Å kunne samarbeide er viktig for å løse framtidens utfordringer og innovasjonscampen gir elevene mulighet for å teste sine samarbeidsevner. De erfarer verdien av at elever har ulik kompetanse, ulike interesser og organisatoriske ferdigheter. Å ro i samme retning er en suksessfaktor!
-Næringsliv/mentorer:Under SenJAkonferansen Wilsgård AS vertskap hvor elevene fikk bruke flere av bedriftens lokaler + at de fikk omvisning på slakteriet. Som jury stilte Sparebank1 Nord-Norge og Nergård Fisk AS
- Idéutvikling: Idémyldring, vurdering av ideer og til slutt iverksetting av idé krever systematisk og planmessig arbeid. Vi gir elevene verktøy og teknikker til denne prosessen og har stort fokus på kreativitet. Vi bruker tid på idéutviklingsprosessen og det er svært viktig at det skal være elevenes ideer.
- Informasjon: Gis til foreldre/foresatte, elever, lærer og andre tilsatte i forkant for at elevene skal være så godt så mulig forberedt.
- Sluttprodukt: Alle grupper skal levere inn en forretningsplan til jury som førsteinntrykk av ideen. Til slutt skal elevene presentere ideen/løsningen foran alle elvene og utvalgt jury.
- Vurdering: Det er laget gitte kriterier for vurderinger som gjøres kjent for elevene på forhånd.
Innovasjonscamp søker å gi alle elever muligheter for å ta i bruk sine kreative evner. Gjennom sin faglige kunnskap skal de sammen med sine medelever finne løsninger på reelle problemstillinger som nærings- og arbeidslivet har utfordringer med. For næring- og arbeidslivet kan dette gi mange spennende og uventede løsninger.
Besvarelser fra elevene
Stasjon A:
Hvordan kan næring i nord vokse?
Sted: Torsken Brygge
Jury: Sparebank1 Nord-Norge
Elever: Elever fra Finnsnes U og Senja VGS
Turisme:
Satse på en mer bærekraftig og økonomisk stødig turistnæring. De gir forslag på flere potensiale militære anlegg som er lagt ned f.eks ved Senjahesten ute på Sør-Senja. De mener at her kan man både tjene penger og drive med historisk undervisning med å gjøre om fortene til museum. Perfekte steder for å gjøre praktisk undervisning på både barne-, ungdoms- og VGS skole. De ønsker at fortet skal få lys i undergrunnen slik at det er mulig å gå forsvarlig i fortet.
Flere utkikksposter for nordlys. De foreslår å lage en hytte med glasstak. Taket skal være i forstørrende glass slik at det føles at himmelen er mye nærmere. Ved å ha mulighet til å slå av lyset slik at opplevelsen med nordlys blir enda sterkere. Det kan også utvides med å ha teleskop med betaling i hytten.
Togbane rundt Senja! Ideen er å lage en togskinne langs veien eller hvor det er mulig. Toget skal være elektrisk og frakter turister med faste stoppested. Turister skal kunne gå av og på toget som de ønsker og faste klokkeslett er satt opp. Her skal de ha mulighet til å besøke mange bygder på Senja
Energi:
Trykkturbiner på havbunnen. Ideen kommer fra VGS elever som tror at dette kan ha potensiale i vårt område for å lage fornybar energi. Mer forskning og areal bør avsette for å prøve dette mer ut. De ønsker også å plassere solcellepanel på eksisterende vannkraftverk. De tror at dette vil gi et mindre avtrykk i naturen og større og bedre mulighet for å kunne lagre strømmen.
Tang og Tare:
Tang og tare står for ca 40 % av verdens fotosyntese og kan i dag brukes i f.eks dyrefor og erstatte soya, men har mulighet til alt fra å lage klær, møbelmateriale og emballasje. Elevene foreslår å satse på å dyrke tang og tare i samarbeid med oppdrettsnæringen i vår region. Med å bruke kunnskap og erfaringen oppdrettsnæringen sitter med, så kan mye antageligvis brukes inn mot å dyrke tang og tare. De foreslår også at dyrkingen skal kobles opp mot videregående opplæring. Men å koble på skole og et tett samarbeid så kan dyrkingen skje som undervisning og elevene kan få både eierskap og læring i å være med fysisk.
Stasjon B:
Hvordan rekrutterer vi innbyggere fra sør til nord?
Sted: Torskensenteret
Jury: Wilsgård
Elever: Finnsnes ungdomsskole, Senja VGS og Mailand VGS
Utveksling i nord:
Ideene er basert på eksisterende ordning med utvekslingsstudenter i utlandet på videregående skole. Det foreslåes samme ordning med utveksling av elever fra Sør-Norge til Nord-Norge.
Mange unge mennesker i sør besøker ikke Nord-Norge før de er voksne, målet med utveksling i nord er å gi opplevelsen og kunnskapen i så ung alder som mulig.
Gi elever en opplevelse i eget land, hvor klima er svært forskjellig fra nord til sør.
Øke sjansen for at noen av utvekslingselevene vil flytte eller studere i nord senere i livet. Håpet er at elevene skaper mange gode minner og forelsker seg i nord.
En løsning kan være at man søker på en skole med samme linje som man har valgt på sin skole i sør. Du får derfor et fullt godkjent faglig opphold.
Varighet var de litt uenig på, men foreslår et tidsrom mellom 3-6 mnd.Opphold kan enten være på hybel eller hos en vertsfamilie. Her skal vertskap ha ansvar for sammensatt fritidstilbud hvor utvekslingselevene får en god oversikt over tilbud som er både innen sport og kultur.
Hvis eleven er hos en vertsfamilie, skal eleven følge familien regler og tradisjoner. Med å velge en vertsfamilie har man mulighet til å oppleve mer i et skreddersydd og eksisterende rutinert opplegg. Hvis man velger hybelliv bør man få være sammen med andre elever som er utvekslingselever. Det kan oppleves mye mer sosialt og øke trivsel.
Mulighet for stipendordning via lånekassen. Hele ordningen kan være gjort av en egen eller eksisterende organisasjoner.
Prosjekt Nord:
Elevene foreslår også at videregående elever fra sør kan komme en uke til Nord-Norge som en prosjektuke. Oppdraget kan være relatert til skole og en videregående skole kan ha hospiteringssamarbeid med en videregående skole i Nord-Norge. For å gjøre turen faglig kan elevene skrive om turen som er knyttet opp til ett eller flere fag. Prosjektet skal igjen presenteres til andre elever på skolen sin i sør.
Forslag på aktivitet med forslag tur til Midt-Troms:
Tur til Senja
Fjellandsbyen hvis det er vinter
Tur med hundespann
Sosial aktivitet med andre VGS elever
Nordlystur
Fisketur i sjark
Stasjon C:
Hva er god utdanning i Nord-Norge?
Sted: Tidligere butikk i Torsken
Mentor og jury: Nergård
Elever: Elever fra Finnsnes Ungdomsskole, Gryllefjord skole og Senja VGS
Valget:
En ide er kalt for valget og innebærer at skolen skal sette av 1 uke før juleferien til å fokusere på valgmuligheter. Hver dag skal være fylt med innhold om hva man kan velge + hospitering på valgte skoler. Det må i denne uken også skrive en oppgave om egen valgt linje og skole som skal leveres og presenteres på skolen. Dette for å få eierskap og muligheten til å lytte hva de andre elevene presenterer om skolen og linjen de har valg.
Fadderuke:
For at VG1 elever skal føle seg mer trygg og velkommen ønsker elevene å innføre fadderuke. Det er ulike meninger om hvem som skal ha ansvar der det er foreslått frivillige, hele VG3 eller russestyret. Innholdet til fadderuken kan inspireres fra fadderuke på høyere utdanning. De foreslår eksempler som kan være:
Omvisning på skolen
Matlaging
Kulturelle arrangementer
Spillekvelder
Bli kjent øvelser
Konkurranser
Fotballturnering
Praktiske verksted
Alt skal være rusfritt
Easy VGS:
En app som skal ha oversikt over alle VGS tilbud i fylket. Det kan utvikles i samarbeid med kommune, fylkeskommune og næringsliv. Appen skal i hovedsak være for 10 klasse elever som trenger hjelp til å finne informasjonen lettere. Det kan være intervju av tidligere elever og filmer fra næringslivet som har jobbmuligheter etter endt utdanning. De ønsker også en karriereveiledning som kan foreslå utdanning basert på interesser. Lik en undersøkelse som foreslår utdanning basert på svarene du avgir. De foreslår også en chat mulighet med skolene.
Endre UDV (Utdanningsvalg) faget:
Flere grupper presiserer at faget utdanningsvalg er for dårlig og for lite prioritert i skolen. Her er det mange muligheter og de mener det bør være flere timer i 10 klasse enn det som er i dag. De foreslår følgende forbedringstiltak:
- PRYO (praktisk yrkesorientering) uke kan forlenges fra 1 uke til 2 uker for å gi mer erfaring i arbeid
- De ønsker at VGS elever skal komme til ungdomsskolen og presentere skolen og fagene. De mener at det er mye mer interessant å lytte til en ungdom som kan fortelle om sine egne erfaringer.
- Foreldre kan involveres mer med å komme på skolen for å presentere seg selv og arbeidsplassen sin.
Bedre samhandling mellom VGS skoler:
Turneringer i forskjellige sporter kan settes opp hvor skolene konkurrere med hverandre. Det kan f. eks være i fotball, volleyball, basket, innebandy, orientering o.l. Dette har de hentet inspirasjon fra utenlandske skoler hvor det er vanlig at det etableres skoleturneringer. De mener at dette skal gi mer samhold mellom elevene og mellom skolene.
Stasjon D:
Hvordan kan vi gjøre byer og bygder grønnere?
Sted: Ungdomshuset
Jury: UE og Emilie Lein
Elever: Elever fra Finnsnes ungdomsskolen, Senja VGS og Gryllefjord skole
Grønn by:Elevene synes det var vanskelig med å komme opp med et konkret forslag som var nyskapende eller innovativt, men har heller i stor grad ramset opp mange små tiltak for å gjøre det totale klimaavtrykket mindre fra byer
Krav til solceller til alle nye bygg
Drivhus i hage eller på toppen av nybygde blokker
Energibesparende blokker
Parkering under bakken
Sensorer for gatelys (Påslått ved bevegelse)
El busser
Mer økologiske mat
Økt sortering av avfall
Batteri:
Mer forskning på store batteri. Elevene har troen på at store batteri som plasseres i byer skal kunne lagre energi fra sol eller vind. Batteriets energi skal så serve byens gater, lekeplasser og gang- og sykkelfelt.
Sortering:
Mer sortering hjemme. De ønsker mye mer tilrettelagt sortering enn det gjøres i dag. De ønsker at byene skal bli smartere og peker spesifikt på mer forskning på sortering hjemme. De mener det er mye mer potensiale i hva folk kan gjøre hjemme selv, og bli flinkere til gjenbruk. Matavfall til gjødsel og papir i egen presse. Papp og papir mener de bør kunne sorteres hjemme i mye større grad og bli til evt noe nytt eller leveres til avfallsselskap.
Torgdager:
Finnsnes har et stort potensiale til å arrangere torgdager hvor lokalmat kan bli solgt under organiserte forhold. Midt-Troms inneholder mye fantastisk inne både sjømat, grønnsaker, bakst og andre kulturer som kunne fylle torget både for det sosiale, men også i lys av lokalt, bærekraftig og et flott lavterskeltilbud.
Grønn bygd:
Lokalmat:
Elevene ønsker mer fokus på lokal mat også i distriktet. Lokalmatproduksjon fører til mindre utslipp med frakt og mindre rovdrift. Med å både støtte lokalmatproduksjon og la bygdene få tilgang til all den gode lokale maten, så kan det gjøres mer organisert. Med f.eks mulighet til å kjøpe og bestille maten en gang i mnd. Med hjelp av en APP så kan lokalmat fraktes til bygdene etter en viss mengde bestillinger. Appen skal også varsle når maten er levert slik at bestillere kan hente maten selv på avtalt sted. De har troen på at flere små matbedrifter tør da å satse med maten hvis det organiseres mer for salg, ikke bare for de største bedriftene.